Politikk

Sist oppdatert: 27/01/2011 // India er en sekulær republikk og union bestående av 28 delstater og syv ”unionsterritorier” (direktestyrt fra hovedstaden Delhi). India fikk sin uavhengighet fra Storbritannia den 15. august 1947. Grunnloven ble vedtatt i 1950. Landet har en lang og stabil demokratisk tradisjon og betegnes gjerne som ”verdens største demokrati”.

Indias president heter Pratibha Patil og tiltrådte embetet som første kvinne i juli 2007.

Manmohan Singh fra Den indiske nasjonalkongressen (”Kongresspartiet”) ble gjenvalgt som statsminister i mai 2009. Regjeringen er en koalisjon ledet av Kongresspartiet, og ligger politisk til sentrum-venstre. Kongresspartiet er Indias eldste parti og spilte en viktig rolle i uavhengighetsbevegelsen før 1947. Partiet har også vært meget sentralt i indisk politikk etter uavhengigheten

Indias utenriksminister heter S.N. Krishna og kommer også fra Kongresspartiet. Han tiltrådte i juni 2009.

Parlamentet består av:
Rajya Sabha (overhus): 245 medlemmer, hvorav 233 velges av delstatsforsamlingene, 12 utpekes av presidenten
Lok Sabha (underhus): 545 medlemmer, to utpekes av presidenten, de øvrige velges ved direkte valg i utgangspunktet hvert femte år.
 
Den politiske situasjonen i India
Koalisjonen United Progressive Alliance (UPA) med Kongresspartiet som det klart dominerende partiet ble gjenvalgt med klar margin i mai 2009. Koalisjonen ble mindre etter at enkelte støttepartier trakk sin støtte våren 2010, men UPA har fremdeles flertall. Høsten 2010 har vært preget av flere korrupsjonsanklager mot regjeringsmedlemmer, og statsminister Singh så seg nødt til å skifte ut flere av sine ministre. Det har generelt vært stort fokus på korrupsjonssaker denne høsten, blant annet i forbindelse med Commonwealth Games som ble arrangert i Delhi i oktober 2010.

Statsminister Singh har uttalt at det er Naxalitt-bevegelsen som utgjør den største enkeltstående trusselen mot Indias interne sikkerhet. Den radikale maoistbevegelsen kom sterkt tilbake på 90-tallet etter den økonomiske veksten også kom opprørerne til gode. Naxalittene henter først og fremst legitimitet i det at ikke hele befolkningen får sin del av den nasjonale økonomiske utviklingen. Det er stor utvinning av mineraler i disse områdene, men lite av gevinsten kommer lokalbefolkningen til gode. Retten til landområder er derfor en sentral sak for naxalittene.

Alle syv delstater i det nordøstlige India er gjenstand for varierende grader av militsaktivitet. I Manipur og Tripura opererer militante i landområdene. I Assam har det siden 2006 vært terrorangrep med dødelig utfall i flere byer. Militsaktivitet preger også andre deler av det nordøstlige og østlige India, især landområdene i Bihar, Jharkand, Chattisgarh, Vest Bengal og Orissa.

Fra juni til september 2010 ble over 100 personer drept i nye opptøyer i Kashmir i sammenstøt mellom demonstranter og indiske sikkerhetsstyrker. I tillegg forekommer ofte trefninger mellom voldelige separatister og sikkerhetsstyrker.

Utenrikspolitikk
India har de siste årene i økende grad engasjert seg i globale forhold som handel, klimaendringer, terrorisme, energiforsyning/sikkerhet og matvaresikkerhet, og er nå en av de mest sentrale aktørene på mange av arenaene. Indias oppfatning av sin rolle i verden er i endring. Landet er en regional stormakt med globale ambisjoner. Man er i ferd med å bryte ut av blokktilhørigheten i G-77/NAM og fremmer i økende grad sine prioriteringer internasjonalt mer på linje med andre stormakter. India deltar aktivt i FNs fredsbevarende styrker og er FNs tredje største bidragsyter av militære tropper (cirka 9000 soldater). India er ambulerende medlem av FNs sikkerhetsråd fra 2011. India arbeider også hardt for å bli permanent medlem av Sikkerhetsrådet. Statslederne fra alle faste medlemmer av FNs Sikkerhetsråd, Storbritannia, USA, Frankrike, Kina og Russland var på statsbesøk i perioden juli til desember 2010.


Del på nettet   |   print