Til tross for nedgangstider i verdensøkonomien fortsetter bhutansk økonomi med positiv vekst på 5,7 prosent (2009). Dette skyldes bl. a. at landbruket sysselsetter omkring 60 prosent av innbyggerne, flertallet av disse bøndene er selvforsynte, og lever utenfor den nasjonale pengeøkonomien. (Dette forklarer Bhutans rangering som en av verdens minst utviklede økonomier, og med en av verdens laveste BNP inntekter). En annen viktig faktor er at Bhutans utenriksøkonomi i stor grad er knyttet til eksport av vannkraft til India. Denne eksporten fortsetter å øke i takt med utbyggingen av vannkraftsektoren i Butan og er i liten grad påvirket av nedgangen i verdensøkonomien siden India fortsatt har en økonomisk vekst og dermed økende kraftbehov.
India er Bhutans viktigste samarbeidspartner. Andre store handelspartnere er Japan, Storbritannia, Tyskland og USA (import) og Bangladesh (eksport). Bhutans økonomiske fokus har de siste fem årene vært å sikre en fortsatt økonomisk vekst gjennom en mer åpen økonomi, og å utvikle rurale områder. For øvrig fikk landet sin første bil i 1961, og tv ble tillatt så sent som i 1999.
Bhutan har ellers lite tung industri, og det meste produseres i småskala. Utbygging av vannkraftverk blir gjort på en miljøvennlig måte med små inngrep i naturen. Selv om den økonomiske veksten i liten grad kommer det brede lag av folket direkte til gode, så har Bhutans omfordelingspolitikk fokus på inkluderende vekst, med økende investeringer i et offentlig helse- og utdanningssystem. Bhutan har valgt å følge landets utvikling ved å måle ”Gross National Happiness” som ikke bare har indikatorer for økonomisk vekst og fordeling, men hvor også klima, kutur og folks helsetilstand og generelle trivsel er viktige elementer.
Alle økonomiske programmer tar utgangspunkt i myndighetenes ønske om å beskytte landets kultur og miljø. Kontrollen omfatter også turismen. Myndighetene krever at enhver turist legger igjen minst 200 dollar om dagen, i retur blir man plassert på et hotell med egen guide, sjåfør og mat inkludert. Bhutan er i ferd med å lempe på sine strenge regler mht. utenlandske investeringer, noe som har lagt begrensninger for utenlandske investorer.
Vannkraft er Bhutans store (potensielle) inntektskilde. Per dags dato er bare 1500 megawatt (MW) utviklet, mens landets potensielle produksjon er anslått til omlag 30 000 MW. Bhutan har allerede signert en avtale med India der India forplikter seg til å importere 10 000 MW innen 2020. 45 prosent av Bhutans eksportinntekter er fra salg av elektrisitet til India, og denne posten vil øke betraktelig i takt med utvidet produksjon. De største vannkraftanleggene i Bhutan er også finansiert av India med 40 prosent som bistand og 60 prosent i form av lån på kommersielle vilkår.